Bra dårlige bilder og timelapse

Gjesteblogger og fotograf Arne Langleite fortsetter sin gjennomgang av morsomme programmer å bruke sammen med iPhones mobilkamera.

Mens man godt kan prøve å forbedre bildene fra telefonen i trygg visshet om at resultatet aldri kan bli bedre enn halvgodt, finnes det en annen innfallsvinkel. Som tidligere nevnter det mye fint som kan skje når man går andre veien, prøver å understreke og utnytte svakhetene til kameraet istedet for å kamuflere dem. Det finnes en rekke apps som kan hjelpe oss. Jeg nevner to jeg liker godt:

CameraBag(11 kroner). Enkelt program som gir bildene en look som hermer etter forskjellige kameraer. Høydepunkter inluderer «Helga», «Lolo», «1974» og «Instant». Du tar enten bilde i programmet eller henter ett fra biblioteket. Så blar du bare gjennom og ser hvordan bildet tar seg ut med de forskjellige effektene, enkelt og greit.

Shakeitphoto(6 kroner). Dette er en polaroidkamera-simulator. Du tar bildet og det hermer etter lyden og fremkallingsprosessen til et pola-kamera. Du kan til og med riste på telefonen for å få opp farten på prosessen. Latterlig unødvendig, men like fullt ganske besnærende å se bildet tre langsomt fram, kanskje spesielt for de av oss som har tilbrakt mye tid i mørkerommet og med ekte polaroidfilm.

Men man kan bruke kameraet til andre ting: Timelapse – eller stop-motionfotografi – er artig og iPhone viser seg å være godt egnet.

Prosessen består i å ta en lang rekke bilder med alt fra noen sekunder til timers mellomrom og vise bildene etter hverandre som en film. Det er vanlig å bruke 15 bilder i sekundet på slike filmer. Man kan for eksempel ta bilder av skyer som beveger seg over himmelen eller en kjøretur. For best effekt bør telefonen stå fast.

Det finnes to gode apps:

iTimelapse (17 kroner), Timelapse (11 kroner)
Begge disse appene gir deg mulighet til å bestemme intervall, oppløsning og antall bilder. Med iTimelapse kan du lage en komplett film på telefonen, mens med Timelapse må du importere bildene til datamaskinen din for å lage den ferdige filmen. Det kan være nødvendig å ha den muligheten hvis du for eksempel vil behandle bildene i Photoshop før du lager filmen. Når du har 500 bilder som skal ha de samme innstililngene er det best å ty til en action i Photoshop eller Lightroom heller enn å prøve å gjøre alt på telefonen. Deretter kan man bruke QuickTime Pro eller Windows Movie Maker for å sette sammen bildene til en film.

Read Full Post »

Lek med svart humor

Et par apps å leke seg med, uten så mye spill, er ukens underholdning. Måten jeg bruker denne typen programmer på er til noen minutters adspredelse når det blir oppdatert og noe å vise frem til andre for felles fnising.

Tidligere omtalte Pocket God ligger litt over dette nivået med mye innhold, flere spill-lignende aktiviteter og god onlinestøtte. Siden forrige gang jeg skrev om det har utviklerne lagt til dansende zombier, spøkelser og en stor edderkopp det er en utfordring å få tatt livet av. Innholdet du kan kjøpe, kostymer til dinosauren og Halloween-dekorasjoner, er helt frivillig, men gir deg mulighet til å støtte utviklere som jevnlig jobber med å utvide spillet.

iChalky gir deg mulighet til å leke med en liten krittfigur. Hvis du vil kan du gjennom et enkelt grensesnitt legge på ansiktet til en venn, fiende eller irriterende kjendis. Kjekkasen på bildet har ansiktet til undertegnede.

Så er det bare å riste, trekke og vri for å få Chalky til å gjøre triks. Figuren beveger seg også i takt til lyd fra mikrofonen. Fysikken og animasjonene er så bra at det er vanskelig å la være å smile.

Hvis du ikke synes det hele blir litt for makabert, da. Å henge en figur med fjeset til et hatobjekt opp med tegnestifter på en tavle, behøver man ikke være psykolog for å analysere. I siste versjon er det også mulig å få to figurer eller mer opp på skjermen samtidig. Dobbelt så mye moro for pengene.

6 kroner for iChalky er ikke mye, men det er viktig å huske at det ikke er noe spill, kun en kuriositet som er morsom noen minutter.

Diskusjonen har gått høyt blant en del iPhone-spillere de siste ukene om Pocket Devil. Er det en for direkte kopi av Pocket God? Navnet gir grunn til forvirring og en del dårlige anmeldelser på amerikanske iTunes tyder på at mange følte seg lurt.

Pocket God har fått en høy stjerne og må regne med å bli kopiert. Verre er det at Pocket Devil er dårlig utført. Aktivitetene er kjedeligere og mindre utfordrende. Verden mangler dybde og personlighet, noe som gjør det mindre interessant å utforske mulighetene. Forsøket på å kompensere med svartere humor virker bare platt. På en måte er det urettferdig å sammenligne siden Pocket God har noen måneders forsprang på oppdateringene, men tonen i spillet er det vanskelig å gjøre noe med.

Pocket Devil demonstrer at et spillkonsept som virker enkelt kan være vanskelig å kopiere. Grafikk, sjarm og dybde i spillet er det vanskelig å gjenskape.

Ikke finn på å bruke 6 kroner på dette uten å ha prøvd Pocket God først.

Read Full Post »

iPhone 3GS klar for julesalget

Etter en høst med for lite iPhone 3GS til å tilfredsstille alle, er det godt å kunne melde at nettbutikken har nok telefoner på lager til julesalget.

– Alle ventelister er tomme, forteller nettbutikksjef Inge Andresen, så nå er det bare å bestille. iPhone ligger klar på lageret og bestillinger vil bli sendt ut fortløpende.

Kunder har tydelig vist at de har vært frustrert i kommentarene etter tidligere artikler om leveringssituasjonen. Inge regner nå med at dette ikke vil skje igjen. I hvert fall ikke før Apple lanserer sin neste versjon av iPhone.

Read Full Post »

Hjelp ved grytene

Samling av matoppskrifter på iPhone finnes det flere eksempler på, både fra norske og engelske leverandører. Jamie Oliver har tatt app for matentusiaster et skritt videre med 20 minutes meals.

I bunn av de norske konkurrentene ligger en stor database med flere hundre oppskrifter. Gilde presenterer dem i typisk kokebok format, på en side. Først listes ingrediensene opp, deretter stegene. Basert på oppskriftene kan du generere en handleliste, men denne nyttige funksjonen skjemmes av reklame (Gilde kystbacon, ikke bacon), ingen angivelse av mengde og små muligheter for redigering.

Matprat har også flere hundre oppskrifter og legger mer vekt på presentasjonen. Hver oppskrift ligger på 3 faner

• Bilde og oppsummering av retten
• Ingredienser
• Slik gjør du

Jeg blir i større grad fristet til å prøve oppskriftene på Matprat.

Begge appene er kjempefine, både for å lage en konkret oppskrift og få idéer. For to helger siden lette jeg etter oppskrifter på thailandsk tilbehør. En papaya-salat og chilimarinerte ananas var utgangspunktet mitt. Ved å søke på ingrediensene, var det lett å sy sammen noe som fungerte. Papaya-salaten var grei nok og krever nok litt justeringer til neste gang, både i surt/søtt/salt-balansen og noen peanøtter. Ananasen ble en kjempesuksess.

Jeg kunne gjort det samme på internett, men brukte den amerikanske appen Epicurious. Den inneholder mye av de beste funksjonene fra Gilde og Matprat, men virker mer levende. Den oppdateres hele tiden med nytt innhold og har masse gode brukerkommentarer på oppskriftene.

Så har vi Jamie Oliver. Noen begynner kanskje å bli lei den nakne kokken, men jeg smittes fremdeles av entusiasmen hans for mat.

Jamie har laget en app som ligner mer på en interaktiv bok, uten å miste fordelene ved iPhone av syne. Hovedtema er raske matretter i en travel hverdag. For å komme ditt bruker han en del plass på å fortelle hvordan du bygger kjøkkenet med utstyr og basisingredienser.

Hver oppskrift er presentert på en lignende måte som i Matprat, men med enda bedre brukergrensesnitt og bilder. Snur du telefonen under gjennomgangen av oppskriften får du en illustrasjon for hvert skritt. Det er ren, skjær mat-porno.

På noen av bildene er det lydkommentarer fra Jamie. I tillegg viser små videosnutter (90 minutter til sammen) grunnleggende teknikker som kutting av chili og effektiv koking av pasta.

Under testingen ble jeg rundt hvert hjørne positivt overrasket over små finesser, som valg av hvordan målene oppgis og en svært fleksibel handleliste.

Mengden oppskrifter hos Jamie er mindre enn i de andre appene, 50 stykker. Det er lite sammenlignet med Gilde, Matprat og Epicurious. Jeg skulle også ønske han hadde brukt mer plass på å beskrive utstyret og basisingrediensene han mener alle bør ha i kjøkkenskapet.

Alle oppskriftsdatabasene er gratis, men Jamie forlanger 45 kroner. Er ’20 minutes meals’ verdt det? For idéer er de andre programmene vel så bra, men vil du lære litt grunnleggende om matlaging og bruke en app som en interaktiv bok er svaret ja. Jeg ble veldig imponert over ’20 minutes meals’ som en demonstrasjon av hvor morsom en mat-app kan være å bruke.

Read Full Post »

Programmer for å ta bedre bilder

Fotograf og gjesteblogger Arne Langleite vil skrive om kamera på iPhone i noen artikler fremover.

Det er  nok ingen som vil hevde at kameraet på iPhone er mye å skryte av. Likevel har det et udiskutabelt fortrinn framfor de fleste andre kameraer, nemlig at det er med oss overalt. Det er et gammelt jungelord i fotografkretser at det beste kameraet er det man har med seg. Jeg slutter meg til utsagnet.

En annen side av saken er at dårlig kvalitet av og til kan være ønskelig. På nittitallet begynte det å spre seg en entusiasme for genuint elendige kameraer i fotografmiljøene. Diana, Lomo, Seagull og Holga er de mest kjente merkene på kameraer som  lakk lys inn på filmen, hadde håpløse innstillingsmuligheter, gjenga farger etter egen dagsform og var fullstendig uforutsigbare.

Digitale kameraer har aldri kunnet bli like organisk sjarmerende ubruklige, men jeg føler at med iPhone kommer vi et godt stykke på vei.

Det er utvikla mange apps for å forsøke å forbedre bildene man tar med telefonen, og de kan deles opp i flere grupper: Noen prøver å imitere en spesiell effekt som polaroid eller russisk plastikkamera fra søttitallet, andre gjør et genuint forsøk på å forbedre bildene vi tar og en tredje gruppe hjelper oss å spre bildene vi har tatt.

Vi begynner med noen programmer som bare vil hjelpe deg å lage bedre bilder:

Best Camera (17 kroner)
Den hyperaktive og svært suksessrike amerikanske fotografen Chase Jarvis understreker stadig at han er utstyrsagnostiker, det vil si at han bruker det utstyret som er best for hver enkelt jobb eller det som er tilgjengelig. I mange tilfeller er det iPhone og han har gitt ut en bok med iPhone-fotografi (den første?). Jarvis har også laget en app som heter Best Camera. Appen gir deg en rekke knapper som kombinerer justeringer. Du kan ikke endre kontrast, fargemetning og andre innstillinger individuelt, men velger knapper som gir deg en ‘look’. Best Camera gir deg også mulighet til å laste opp bildene direkte til Facebook, Twitter og andre sosiale media.

Photogene (17 kroner)
Photogene fungerer som Photoshop for iPhone. Dette programmet gir virkelig detaljerte inmstillingsmuligheter. Du kan se et histogram og justere levels, forandre eksponering og kontrast, fargetemperatur, fargemetning og til og med gå inn på hver enkelt farge (RGB) og fininnstille etter eget forgodtbefinnende. Det er naturligvis mulig å beskjære og det er sharpness-filter, effekter av mange slag (blyanttegning, sepia, hallis) og rammer og annet tull. Godt program!

Camera Genius (11 kroner for øyeblikket)
Genius mål er å forbedre funksjonaliteten på kameraet. F.eks kan man gjøre hele skjermen til en utløserknapp. Veldig praktisk spesielt når man forsøker å ta et bilde av seg selv, det hender jo. Det finnes en timer slik at du kan rekker å løpe inn i bildet selv, eller utløsning ved hjelp av lyd. Man kan zoome, men det er naturligvis egentlig bare en live beskjæring av bildet, så kvaliteten blir dårligere. Du kan legge inn «guides», det vil si linjer på skjermen slik at man lettere kan oppnå rette linjer i bildene sine. Dessuten anti-shake og burst-mode (bilder i rask rekkefølge).

Ha det gøy med disse programmene. Flere fototips følger i senere artikler.

Read Full Post »

Fem minutter i en annen verden

Tenk deg at du er en mafiaboss eller pirat eller vampyr. Hver dag bruker du noen minutter på å administrere undersåttene dine for å få en litt større del av kaka og kunne banke de som er svakere enn deg. Sammen med forbundsfeller sørger du får at ditt imperium sakte, men sikkert, vokser.

iPhone har en overflod av rollespill hvor du i kamp og samarbeid med andre spillere tar noen avbrekk hver dag for å styre over et lite kongedømme. Det er mye å lære, utforske og vokse inn i, men det krever ikke samme type oppmerksomhet over lang tid som online rollespill som World of Warcraft. Farmville og andre Facebook-spill har gjort sitt for å popularisere konseptet.

Min interesse for genren ble tent på 80-tallet. I en periode sendte jeg hver uke i brev til England inn trekk til et selskap som drev flere strategi- og rollespill, blant annet It’s a crime.

Idéen er den samme: En uke på å planlegge, samarbeide med andre, litt strategi og noen minutter hver uke på å skrive trekkene ned. Alt sammen satt i en verden det er lett å forstå og leve seg inn i. iPhone er lettere og mer behagelig å kommunisere på enn brev, men jeg føler i stor grad at forhåpningene til hva et slikt spill kunne være er oppfylt med mobile online rollespill.

Spillene er overraskende like i grunnstruktur:

• Du spiller en karakter med en viss arbeidsenergi, kampstyrke og helse.
• Ved å løse oppdrag og slåss mot andre spillere blir du stadig mektigere.
• Godt plasserte investeringer gir en jevn pengestrøm til drifstutgifter og nye investeringer.
• Nettverk med mange venner gir store fordeler.
• Mangel på ressurser kan du kjøpe deg ut av ved å bruke ekte penger.

Strategi er ikke helt uviktig i spillene. Jeg liker for eksempel å lage et regneark for å holde oversikt over hva som er de beste investeringene. Viktigst er likevel at du bruker litt tid hver dag og klarer å samle en stor gjeng. Når du skal velge spill bør du undersøke hva vennene dine spiller. En stor gruppe gir store fordeler.

Det er som med Sims: Mye rutinearbeid gjør at spillingen ser mistenkelig ut som en jobb når oppgavene analyseres objektivt.

Hektet blir mange likevel, så spørsmålet er hva som gjør det så lett å bli engasjert i denne typen spill. Jeg tror svaret er gode belønningssystemer. Det å gå opp et nivå eller endelig få et nytt gevær du har hatt lyst på er merkelig tilfredsstillende. Mye sosial interaksjon og at det er virkelig mennesker jeg slåss med er også motiverende.

Tittelen lover som regel en hel spillverden. Hvem har ikke lyst til å leke mafiaboss, pirat eller gladiator? Og det finnes en setting for nesten en hver smak.

Disse spillene er gode eksempler på at det ikke er nødvendig med virtual reality for å leve seg inn i en verden. Presentasjonen er alltid rimelig enkel.

Hvis du er innstilt på å bare spille noen minutter hver dag, er det sjelden nødvendig å bruke penger. Utålmodighet kan friste de fleste til å bla frem kredittkortet. I følge markedsanalytikere utgjør markedet i 2009 fem milliarder dollar på verdensbasis. Så det blir tydeligvis penger av gratisspill. Min erfaring er imidlertid at det er fullt mulig å få fullt utbytte uten å trekke kortet.

Jeg skjønner godt de som er skeptisk til muligheten til å kjøpe seg frem. Til dem anbefaler jeg iGangster. Betal 11 kroner for et spill fullt på høyde med de største leverandørene. Presentasjonen er enklere, men mer enn bra nok for å ha det gøy og ivareta kjernen i spillopplevelsen. Deltagerne på de høyere nivåene klager riktignok på at det er lenge mellom hver gang de belønnes. Det er et vanskelig balansespørsmål, men utviklerne er svært aktive i diskusjonene rundt reglene og oppdaterer jevnlig.

Genrens svar på Microsoft er California-selskapet Zynga. De står bak de mest brukte Facebook-spillene, som Farmville og Mob Wars. Reglene er godt balansert og klientene er velpolerte med effektiv bruk av grafikk og lyd. Jeg er imidlertid skuffet over en del ting:

• Salg av tilleggspakker kan bli litt påtrengende.
• Det ikke er noen kobling mellom iPhone og Facebook-versjonene.
• Forskjellen mellom Mob og Vampire Wars er kun et strøk maling, reglene er identiske.

Det betryggende er at denne typen rollespill kan prøves ut uten økonomisk risiko. Med unntak av iGangster er alle gratis.

Hvis noen er klar for å lage en gjeng, kan vi bruke kommentarfeltet for å bli enig om et spill vi kan samles i og utveksle spillkoder.

Read Full Post »

Vinneren av app-konkurransen

Takk for alle app-favorittene som ble sendt inn til konkurransen i forrige uke. Jeg fikk mange gode tips og tror alle leserne fant noe nyttig blant de innsendte bidragene.

Faktisk synes jeg forslagene var så bra at alle de 23 deltagerne som har listet opp 3 app-favoritter får en liten, kjekk pusseklut til å feste bak på telefonen din.

Vinneren av et databord er Kenneth A. B. Gjermstad. Han ble trukket ut blant de 23 godkjente bidragene. Begrunnelsene hans er gode, utfyllende og vel verdt å lese. Kenneths favoritt-apps er:

• Doodlejump
• iFitness
• RainbowNote

Hver deltaker får en mail fra meg med spørsmål om navn og adresse premien skal sendes til.

Jeg anbefaler alle å lese i gjennom kommentartråden for å se de andre forslagene.

Read Full Post »

Litteratur i kortform

På iPhone foretrekker jeg å lese kort innhold fremfor en hel roman. Særlig etter at jeg fikk en Kindle, er lesingen jeg gjør på telefonen mer for kortere turer. Da er det greit å bli ferdig i løpet av en halv time eller to. I denne artikkelen presenterer jeg to litterære tidsskrifter på nett som gir noen munnfuller med litterær sikringskost.

For ti år siden ga David Egger ut boken ’A Heartbreaking Work of Staggering Genius’. Mange lesere med meg syntes boken i overraskende stor grad levde opp til den lett ironiske tittelen og pengene strømmet inn. En stor del av dem ble kanalisert inn i et prosjekt for å lære vanskeligstilt ungdom å lese, to litterære tidsskrifter, et nytt forlag og videoproduksjon. Snakk om å utnytte en uventet suksess effektivt.

For et par måneder siden lanserte dette forlagshuset et tidsskrift laget spesielt for iPhone, McSweeney’s. Hver uke plukker redaksjonen ut en novelle, et intervju, en video, en opplesning fra arkivet eller et fremtidig nummer. Abonnerer du får du derfor hver uke en forundringpose med noe morsomt. Det er ikke mulig å laste ned innhold fra før du abonnerte, men for å gi et bilde av variasjonen nevner jeg noen eksempler på tidligere innhold:

• Novellen ‘Raw Water’ av Wells Tower, en science fiction-variant av American Beauty
• Maurice at the world’s fair, en fiksjondokumentar av Spike Jonze
• Høytlesing av en novelle av Jessica Anthony
• Grafikk og tegneserier av Jerry Moriarty
• Et intervju med tegneserieskaperen Chris Ware

Innholdet er underholdende og ambisiøst. Dette er ’seriøs’ litteratur, men underholdende og med mye humor. Hvis du vil teste om du liker stilen på innholdet, anbefaler jeg en titt på gratisinnholdet på McSweeney’s.

Brukergrensesnittet er sjarmerende, om kanskje litt rotete. Gratisartiklene fra nett og annet innhold har forskjellige lesemetode. Jeg savner en mulighet for å regulere skriftstørrelse under lesingen av en novelle.

Nedlastingen av appen koster 35 kroner og inkluderer oppdateringer i et halvt år. Jeg liker måten å selge et variert og interessant innhold på veldig godt.

iPhone-magasinet Scarab konsentrer seg om poesi med høytlesing. Innholdet er langt tyngre enn i McSweeney’s. Du bør nok være fast leser av diktsamlinger og mer eksperimenterende litteratur for å falle for det Scarab har å tilby.

Modellen er å gi ut nytt innhold som en pakke du kjøper med 11 dikt og annet innhold, som et tradisjonelt magasin i elektronisk format. Hvert nummer koster 17 kroner. Foreløpig har de kun kommet ut med et nummer, men de er aktive med tips om interessant stoff andre steder på Twitter i påvente av ny utgave.

Brukergrensesnittet er enkelt og oversiktlig. Du velger et nummer, deretter et dikt. Les det som en vanlig nettside og sett i gang opplesing på spilleren nederst på skjermen. Du kan lagre dine favoritter i en egen mappe.

Etter min smak blir Scarab for innadvendt, selv om idéen er god og godt gjennomført. Prisen for hvert nummer er 17 kroner.

I en senere artikkel planlegger jeg å se mer på genre-litteratur som science fiction, fantasy og krim du kan fylle opp e-leseren din med.

Read Full Post »

Spotify rocker iPhone

Spotify for iPhone har nå vært tilgjengelig i app-store en stund. Personlig tror jeg den kommer til å bli en stor hit.

Etter at jeg lastet ned Spotify for iPhone, er jeg klar for en liten oppsummering så langt. Spotify er tilgjengelig i PC-versjon og MAC-versjon.  Det finnes også versjoner for Android-plattformen. iPhone-applikasjonen er gratis å laste ned. Jeg må allikevel ha et premium abonnement for å kunne bruke mobil versjonen. Dette koster 99,- pr mnd, eller 1188,- for et helt år. Dette synes jeg er rimelig. 99,- pr mnd er mindre en hva en cd koster i butikken. Da får du tilgang til millioner av sanger og kan spille av hva du vil når du vil.

Noe av det jeg liker med dette programmet er at alle endringer du gjør gjenspeiles på PC/MAC-versjonene. Spillelistene er derfor alltid synkronisert til enhver tid. Tenk så praktisk når du er på besøk hos venner og bekjente. Eller på fest for den saks skyld. Genialt!

Søke mulighetene synes jeg er veldig bra på iPhone appen. Her er det mulig å søke på artist navn, album, og sanger. PC-versjonen kan være litt uoversiktlig, men på telefonen er søk brukervennlig. Her har jeg mulighet til å søke gjennom millioner av sanger på en enkel måte. Det er imidlertid artister jeg ikke finner på Spotify er artister slik som Pink Floyd, AC/DC og Frank Zappa.

Spotify fungerer bra over WIFI og 3G, men det som er litt overaskende er at det også fungerer til en viss grad over EDGE. Riktignok går det litt saktere, og  jeg opplevde noe hakking her og der, men her har Spotify en genial funksjon, nemlig offline spillelister! Da slipper jeg å bruke data-forbindelsen når jeg er på farten. Spotify laster ned spillelistene jeg velger lokalt til telefonen for avspilling. Dette gjelder også album-covere. Jeg registrerer at offline spillelister kun lastes ned via WIFI og ikke 3G. Dette synes jeg at det burde være mulig å velge selv.

Spotify støtter heller ikke mulitasking. Dette er ikke Spotify sin feil, men Apple tillater ikke andre utviklere å bruke denne funksjonen. Jeg får derfor ikke sendt SMS eller sjekket mail så lenge jeg bruker Spotify. Hvis jeg avbryter Spotify for å skrive en SMS, fortsetter applikasjonen avspillingen når applikasjonen startes igjen.

En fiffig detalj er når du trykker på album coveret kommer det frem en valg-meny. Her kan jeg velge om jeg vil legge til sangen i en spilleliste, eller om jeg vil repetere sangen, eller sette på shuffel-modus. Jeg finner også en funksjon for å søke på album navn og artister. Ellers er jeg veldig fornøyd med lydkvaliteten.

Spotify har nå vært på markedet en stund. Hva mener dere lesere om Spotify? Er dette fremtidens musikktjeneste? Trenger vi iTunes store? Burde Apple tilby samme løsning gjennom iTunes store?

Read Full Post »

Rare tegn over bokstavene

På torsdag skrev jeg mitt første blogginnlegg på bussen. Irriterende nok fant jeg ikke aksenten over e-en, som i idéer. Det føltes litt som juks å redigere det inn fra datamaskinen etterpå.

En kollega jeg luftet frustrasjonen til var svært fornøyd med å lære meg, redaktøren på iPhone-bloggen, noe jeg ikke kunne fra før.

Løsningen er å holde bokstaven du ønsker å pynte på noen sekunder. Trekk deretter fingeren bort til rette tegn.

Read Full Post »