Coole kvadrater med Instagram

Det ser virkelig ut til at det dukker opp nye, spennende sosiale nettverk nesten daglig. Det blir tydeligere og tydeligere at «alle» vil være på Facebook og svært mange vil bruke en tjeneste som Twitter, mens svært mange av oss i tillegg vil delta i mer spesialiserte nettverk etter hvilke interesser vi har. Selv er jeg blant annet i nettverk for filmelskere ogbokormer.

Månedens nyhet på området er Instagram, dette er en smart kombinasjon av almennnyttig verktøy og nisjenett. Instagram er en iPhoneapplikasjon som lar deg ta bilder, legge på enkle filtere og laste dem opp til dine instagramvenner i en enkel operasjon. Det er også ekstremt lett å samtidig sende bildet til Facebook, Twitter, Tumblr, Foursquare og Flicker i samme vending.

Litt interessant er det at Instagram for øyeblikket ikke har noen internett-del. Alt foregår i iPhone-appen. Skal du se på de andres favorittbilder gjør du det der.

Instagram anbefales spesielt til dere med nye iPod Touch. Stillbildekameraet på den er ikke så mye tess til klarhet, fargeprakt og fokus, men smell av et bilde og sleng på et filter så blir resultatet likevel ganske fint.

Dette er ikke først og fremst en kommunikasjonskanal, det er mer en måte å vise frem de små, fine bitene av verden bare du legger merke til. Det viser seg at det ikke bare er deg som har det sånn. Det kan bli mange bilder av fine lyktestolper i Twitterfeeden min framover også.

Read Full Post »

En slagmark på skjermen

Det brettspillet jeg har brukt mest tid på i det siste på iPhone er Neuroshima Hex. Navnet er lettere smakløst, men bak tittelen skjuler det seg et svært godt strategispill.

På et tett brett bestående av 6-kantede felt legger du ut brikker med militære enheter i en høyteknologisk fremtidshær. Målet er å angripe motstanderens hovedkvarter og forsvare ditt eget. En runde er over i løpet av et kvarter.

Utvalget i enheter er kjempestort. Spillet har fire forhåndsdefinerte hærer med 35 enheter hver. Med unntak av kort som gjør at du kan angripe og flytte deg, er det sjeldent mer enn tre like enheter for hver spiller.

Variasjonen består i at hver enhet kan angripe i forskjellige retninger og forskjellig styrkegrad, i naboruten og tvers over brettet. I tillegg påvirkes utfallet av hvor tidlig den får angripe, helse og spesialangrep. Støtte-enheter legger på ytterligere en grad av kompleksitet.

Om det er for komplisert? Nja. Skulle jeg spilt dette på et brett hadde jeg konstant vært nervøs for å glemme en regel. Fordelen med å spille på iPhone er at programmet holder oversikt over alle detaljene, sånn at spillerne kan jobbe med strategien. Etter noen runder blir det stadig enklere å kjenne reglene og skjønne effekten av å bruke en enhet.

Neuroshima Hex virker som et svært modent spill. Til tross for variasjonen, er det balansert. Det er fint med iPhone at enkle idéer blir sluppet ut, men jeg har vært borti strategispill hvor det er tydelig at utviklerne har tenkt mer på innpakningen enn å lage solide regler som gir spennende strategiske utfordringer.

Dessverre er ikke innpakningen like solid på Neuroshima Hex. Spiller du mot en data-motstander gir det en grei utfordring i et tomannsspill. Mot tre andre data-motstandere klarer ikke spillet å prioritere angrepene mellom flere motstandere samtidig. Runder over internett med flere spillere mangler. Derfor passer dette best som en kjapp strategiutfordring i sofakroken, selv om jeg håper å teste det ut som spillebrett med tre venner som motstandere.

Reglene er for kronglete å slå opp i. Etter en grei opplæring som gir en introduksjon til spillet, vil det bli behov å sjekke detaljer med jevne mellomrom den første tiden. Informasjon om spillenhetene er det dessverre ikke noen mulighet til å slå opp i mens du spiller. Du må pause, gå ut, slå opp og vende tilbake til slagmarken.

Det gjør at jeg frykter at terskelen kan bli høy for andre enn de mest erfarne brettspillerne. Det ville være synd, for Neuroshima Hex er et bra og morsomt strategispill.

Spillet koster 17 kroner. Utviklerne sa etter lansering at de planlegger en universal-app som fungerer på iPad også, men foreløpig fungerer det greit å spillet Neuroshima Hex på dobbel størrelse på padda.

Read Full Post »

iPad som foredragsverktøy

Etter å ha diskutert med Thomas Moen hvordan vi bruker iPad i jobben, hadde jeg lyst til å høre mer om hvordan han brukte den i presentasjoner. Med denne gjesteartikkelen svarte han på mange av spørsmålene mine. Thomas blogger til vanlig på thomasmoen.com og jobber som rådgiver og foredragsholder i sosiale medier.

Store deler av jobben min består av å reise rundt i Norge og holde kurs og foredrag for bedrifter og organisasjoner om sosiale medier og digital kommunikasjon – noe jeg virkelig elsker. Før hadde jeg en “foredrags-sekk” hvor jeg hadde alt fra overganger og strøm-adaptere til Macbook Pro og fjernkontroller – nå har jeg bare med meg iPad’en min.

Fra min kjære iPad kan jeg enkelt ha med alle mine faste foredrag, samt laste over nye fortløpende fra Dropbox eller iMac’en min. iPad’en har opptil 12 timer med batteritid, så jeg slipper å bekymre meg for at den vil gå tom for strøm midt under en av poengene mine i foredraget.

Til og med musikk, tunge videoer og relativt avanserte overganger fungerer smooth rett fra iPad’en min, alt jeg trenger er en liten overgang og jeg er good to go. iPad’en har til og med innebygget “laserpeker” når jeg holder fingeren på skjermen en stund – da dukker det en rød prikk opp som gjør at jeg lettere kan illustrere poenger og detaljer i slidsene mine.

Av programvare bruker jeg Keynote både på min Mac og på min iPad – som naturlig nok snakker svært godt sammen. Keynote på iPad støtter også vanlig Powerpoint og PDF-filer, så du kan fint bruke det mot PC’en din også.

Med andre ord, iPad er perfekt for foredragsholdere som reiser mye og ikke ønsker å ta med seg tunge sekker med altfor mye utstyr. I tillegg er det perfekt og ha med seg en dings som man kan se på filmer på flyet, høre på musikk og svare på eposter mens man er på reise.

Jeg digger min iPad, og som foredragsverktøy er den helt perfekt.

Read Full Post »

Musikalsk pong

Mitt første møte med dataspill var en boks med Pong kjøpt i Strømstad en gang på 70-tallet. Når vi koblet det opp på TVen i stua føltes det nytt og avansert. I dag ville de fleste barn fort mistet interessen for å slå en stor, hvit dott mot en vegg med en strek.

Mange har like varme nostalgiske følelser som meg for opplevelser av denne typen. Det er ikke uten grunn at det finnes et godt utvalg av retrospill-blader og -nettsider. Går du tilbake til spillene er det lett å bli skuffet. Det har tross alt vært en del fremskritt innen brukergrensesnitt de siste årene.

En annen tilnærming til godfølelsen fra spill med noen år på baken, er å trekke ut kjernen i det som er bra, men ta med seg lærdommer om hva som fungerer for å styre et spill. Et parade-eksempel her er bit.trip beat.

Idéen er å styre en pong-strek som slår prikker tilbake, enten ved å bruke fingeren på skjermen eller vippe på iEnheten. Utvalget prikker er imidlertid større enn i klassikeren. De kommer i forskjellige farger, mønstre og hastigheter. I tillegg har hvert brett tekno-musikk som passer perfekt med rytmen i spillet. Jo bedre du klarer å treffe, jo mer fengende soundtrack får du.

Grafikken og musikken er enkel, men sammen med spillingen kan det bli riktig vakkert. Når alt er satt i gang effekter, kan det nesten bli litt distraherende.

Det som ligner på gamle spill er vanskelighetsgraden. Du må klare å holde rytmen i rundt fem minutter for å ha beseiret bossen og runde et brett. Jeg har spilt det på Wii tidligere og klarte ikke første brett en gang. Etter hard innsats på iPad og iPhone har jeg nå beseiret den første bossen. Da sitter rytmen i fingrene, så nå er det ikke noe problem å gjenta suksessen.

Du dør ikke så snart du bommer, men hver gang du slipper en prikk forbi nærmer du deg undergangen. Da risikerer du å måtte spille deg opp igjen eller bli kastet ut av spillet. Sammenlignet med dagens spill med korte brett og mye auto-lagring, er dette ganske nådeløst. Mange faller nok fra av den grunnen.

Bit.trip beat inneholder tre brett for 11 kroner på iPhone og iPad. I tillegg kan du kjøpe 3 nye sett med 3 brett hver. Spillet har vært en så stor suksess på Wii at utviklerne Gaijin Games har planlagt 5 oppfølgere (3 er ute allerede). Forhåpentligvis kommer disse også til iPhone.

Selv om jeg synes vanskelighetsgraden er utfordrende, er bit.trip beat gøy og en fin løsning for å klø retro-spill nostalgien min.

Read Full Post »

Fornøyd og streng med Dagens Dikt

For et par uker siden var jeg på gjenforeningsfest med klassen fra barneskolen. Et av spørsmålene jeg fikk var om jeg fremdeles var like interessert i dikt. Det er jo ikke det verste å bli husket for, men det føltes litt rart også.

I perioder har jeg lest en del poesi. Akkurat nå blir det ikke så mye, men jeg satt pris på diktene som hang på kollektivtrafikken i en periode. Derfor ble Dagens Dikt fra Gyldendal lastet ned på telefonen min så snart det kom ut.

Etter at programmet er installert åpner du det for å lese et daglig oppdatert dikt og en kort biografi. En knapp gjør at du kan fortelle andre at hva du har lest, men det er ikke mulig å sende teksten. En annen lenke gjør at du kan kjøpe boken. Dessverre er ikke siden du kommer til mobiltilpasset, så det blir litt kronglete å gjennomføre en bestilling.

Dagens Dikt har ikke noe arkiv hvor du kan gå tilbake til tidligere dikt. Det er litt skuffende, men det hjelper at det er mulig å gå tilbake til et dikt du liker ved å sette det som favoritt.

Innholdet i uken som har vært har holdt høy kvalitet, med sentrale moderne norske lyrikere som Øyvind Berg og Tone Hødnebø. I og med at det er ett forlag som står bak tiltaket, frykter jeg at bredden mangler. Så langt har det ikke dukket opp oversatte poeter og klassikere. Her må vi vel ha tålmodighet med å se hva som dukker opp fremover før det er mulig å felle en rettferdig dom.

Så jeg liker idéen. Det er fint å få en liten litterær overraskelse hver dag, litt på samme måte som i McSweeney’s som jeg har omtalt tidligere. Grafisk ser det bra ut.

Men jeg lurer på om de ansvarlige i Gyldendal testet appen godt nok før lansering? I tillegg til rusket omtalt over, dukker det opp systemmeldinger på dansk og diktet ser ikke ut til å bli oppdatert før du slår programmet helt av på telefoner med multi-tasking.

Det tyder på appen ikke er testet i daglig bruk av en vanlig bruker, noe som etter min mening er helt nødvendig for å lage noe som skal lykkes. Selv om Dagens Dikt er gratis, regner jeg med at det er viktig for Gyldendal at brukerne titter innom jevnlig (og helst legger igjen noen penger i butikken).

Read Full Post »

Godtesykt hodebry

Har du det travelt om dagen, med masse å gjøre på jobb og hjemme? Stopp med en gang og ikke les videre, for spillet Cut the rope kan fort bli en skikkelig tidstyv.

Angry birds er ganske klart modellen for utviklerne: Hodebry med humoristisk grafikk som tar Iphones brukergrensesnitt godt i bruk. Alt i passe store porsjoner til å kunne løses på noen minutter og ha lyst til å prøve en gang til.

Kjernen i spillet er å transportere en bit godteri fra en ende av skjermen til en søt, skjelende frosk i en annen ende. I starten er det ganske enkelt å kutte hyssinger for å plukke opp stjerner og få stappet søtsakene i dyret.

Sakte men sikkert blir brettene mer utspekulerte. Du må få godteriet til å sveve, unngå søthungrige edderkopper, bruke strikker og vind. I den første pakken med 25 brett klarte jeg å få topp poengsum på alle, men i den andre av 4 sett måtte jeg jobbe hardt for å få godteriet hel gjennom alle hindre. Men det er jo godt å vite at jeg kan perfeksjonere meg mens jeg venter på mer hodebry fra utviklerne.

Cut the rope gir jeg en helhjertet anbefaling. Jeg er ikke tvil om at dette ikonet vil bli å finne på hjemmeskjermen til mange ganske snart. iPad-versjonen koster dobbelt så mye som de 6 kronene utviklerne vil ha for spillet til iPhone, uten at jeg ser den store fordelen med større skjerm.

Read Full Post »

Notater i margen

Goodreader har allerede fått gode skussmål fra meg, men i helgen kom de med en forbedring som gjorde appen enda nyttigere. Når du leser et pdf-dokument kan du nå gjøre notater.

På jobben i dag fikk jeg for eksempel retningslinjer for web design jeg ble bedt om å kommentere. Den vanlig metoden ville være å skrive ut dokumentet, ta frem blyanten for notater og overføre notatene til en e-post.

I dag valgte jeg isteden å legge filen i Dropbox-mappen min, ta den opp i Goodreader, gjøre mine notater på iPad og sende hele det oppdaterte dokumentet tilbake til min datamaskin. Dette  fungerte vel så bra som den gamle papirmetoden. Og så er det langt mer miljøvennlig.

På iPhone er det mulig å gjøre det samme, men det kan bli veldig knotete til mer enn enkel gjennomlesing.

Når du vil markere noe noterer du ved å holde fingeren over et område. Dermed åpner det seg en imponerende verktøykasse:

• Legg inn et notat
• Marker tekst med en farge, på samme måte som en klassisk markeringspenn
• Rediger i teksten med understreking, overstreking eller endringer
• Tegn i dokumentet

Å markere tekst fungerer bra på iPad, men for iPhone kan det være svært vanskelig å treffe riktig. I andre apper synes jeg det fungerer bra, så jeg har en mistanke om at dette ikke er standardgrensesnittet for å markere tekst. Et annet problem jeg oppdaget er at norske bokstaver forsvinner i notatene.

Forhåpentligvis jobber utviklerne videre for å finpusse det som ikke fungerer. Jeg kontaktet dem om problemet med norske tegn og det virket som om de var på saken. Når de dumpet ut et så imponerende sett med nye muligheter uten varsel, har jeg tillit til at ønsker å utvikle produktet videre.

Oppdateringen koster ingenting, så Goodreader gikk fra å være en god dokumentleser til å bli enda bedre. Allerede i utgangspunktet var det lite å klage på prisen på 6 kroner og nå vil jeg si at programmet er helt essensielt.

Read Full Post »

Bedre iPad-magasin med mat

Selv de beste magasinene på iPad har så langt holdt seg til et format som er gjenkjennbart fra Narvesen. Jeg gleder meg over ferskvare til 25 % av prisen for papirutgaven, men synes video ikke er nok til å ta ut potensialet på en leseplate.

Gourmet Live kom med sitt første nummer i forrige nummer og har tatt et stort steg i riktig retning.

Hver uke kommer de ut med 7 – 8 artikler. De er godt skrevet, med fine bilder og spennende temaer for alle som er interessert i mat. Så langt ser det ut som en nettside med bedre design.

Etter hvert som du begynner å lese og bruke appen skjer det imidlertid noe. Avhengig av hva du leser popper det opp ekstramateriale. De oppskrifter og tips finner du i disse belønningssidene og inneholder omtrent like mye stoff som startsiden.

Første uke fant jeg 4 belønninger ved å lese, klikke på bilder og markere favoritter. De samler seg på en egen side. Jeg håper det blir en metode i appen for å søke etter hvert, for mengden innhold vil fort vokse.

Du kan koble deg opp mot Facebook og Twitter for å dele med vennene dine hva slags ekstramateriale du har funnet. Jeg hadde håpet at det førte til at de kunne utløse den samme belønningen, men lenken du sender i sosiale media ser foreløpig ut til å gå til en generell nettside for Gourmet Live.

Hovedinntrykket så langt er godt, solid innhold og en metode å utforske magasinet på som gjør det spennende å lese alt. Som nevnt over er det rom for forbedringer i utførelsen, men jeg håper flere media-bedrifter velger å gå denne litt mer eksperimentelle veien når de lanserer iPad-magasiner.

Gourmet Live forlanger ingen penger av deg. Jeg ser for meg at vi vil få sponset innhold etter hvert. Forhåpentligvis blir skillet mellom redaksjon og reklame klar, hvis ikke kan dette bli veldig irriterende. Ærlig talt, hadde jeg ikke hatt noe mot å betale litt for det innholdet de har produsert så langt heller.

I ånden til Gourmet Live har jeg litt ekstramaterialet når du har lest så langt:

Ekstra 1: Mobilen har en fin anmeldelse i dag som sammenligner mat-appen til Jamie Oliver og Nigella Lawson.

Ekstra 2: Min favorittmatblogg for øyeblikket er Stonesoup. Filosofien som gjennomsyrer alt Jules Clancy skriver om er enkelhet. Det får frem veldig klare smakskombinasjoner og oppskrifter det er enklt å lage. Boken hennes i pdf-format gjør seg veldig bra på Goodreader, både på iPad og iPhone.

Read Full Post »